Våren har kommet....

..... om ikke annet enn på besøk. 

Det er uvant at det er snøfritt på veier 

og jorder allerede nå....

Det er minst 1 mnd for tidlig!!

Men hestehovene titter fram, noen har funnet blåveis...

Så da drar jeg fram  DIKT OM VÅREN

 

Jeg gikk meg ut i skogen
en vårdag i april
og på en liten stubbe
tok jeg meg en hvil.
Der satt jeg musestille
og hørte våren spille.
Det klukka mellom stein og strå
og tusen bekker små.
Og lerka sang så lett og glad
høyt oppe i det blå
 

♦

Det fins ikke en sky på himmelen som er blå.
Solen kommer frem å blomstene spirer.
Barna hopper i sølepytter, mens de hører på fuglekvitter.
Barn leker i det gress, og roper: " Nå er våren her:"
  

♦

 
Du står der helt alene,
du lille blomst.
Nikker fraværende til vinden
som hvisker et og annet
Danser lett til solen
som slikker dine kronblad.
Du ser engen strekke seg utover,
skyene flyte fritt.
Vårens grønne ansikt smiler imot deg,
drar deg opp av marken,
og gir deg nytt liv.
 

♦

Det er vår, det er vår,
det var vinter i går!
Legg vekk vintertøy,
i dag vinteren fløy!
Nå synger snart lerken,
nå springer snart bjerken!

Det er vår, det er vår ,
det var vinter i går!
Ta på sommertøy,
i dag vinteren fløy!
Nå svinner snart snøen,
for nå kommer tøen
 

♦

Ein fin dag
Ein fin dag i mars såg eg snøklokka stå
med bjeller så kvite og fine
då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår
og kasta bort dei gamle skia mine
men vinteren, ja vinteren den kalde
kvite vinteren var enno like kald

Ein fin dag i april såg eg seljetre stå
med gåsungar mjuke og fine
då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår
og kasta av dei varme kleda mine.
men vinteren ja vinteren den kalde
kvite vinteren var enno like kald.

Ein fin dag i mai såg eg løvetann stå
med gullkroner lyse og fine.
då tenkte eg, då visste eg at no var det vår
og kasta alle sorgene mine
for vinteren ja vintern den kalde
kvite vinteren var ikkje meir å sjå.
Bjarte Leithaug

♦

Frøet

Jeg ligger bare her og tror
og drikker vann og spiser jord
Her er så varmt og mørkt og rått
Her er så fredelig og så godt
I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske svakt på
Det hvisker til meg  Lillebror
en vakker dag så blir du stor
At du kan løfte taket vekk
og i en bitteliten sprekk
Vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Inger Hagerup

 

♦ 

Frøet
- mel. Lille Lotte

Frøet lå i jorda svart,
trengte lys og varme
"Jeg vil opp i dagen snart
strekke mine arme
Sola hørte frøets ord,
sendte varme under jord.
Spiren uti hagen
fikk se lyse dagen

♦

Hestehoven
- mel. Jeg er havren

Gul og fin som sola det er eg
Hestehoven, alle kjenner meg
I kvar liten grøftekant eg står
minner barna om at det er vår.

 

♦ 

Hvitveisen
- mel. Mors lille Ole

Hvitveisen uti bakken står
nikker og sier at nå er det vår.
Barna de plukker og springer hjem,
"mor nå her hvitveisen kommet frem".
Nå er det vår og da kan du tro
vi kan gå uten strømper og sko.
Blåveisen som uti bakkene står
aldri med støvler og strømper går
Mor bare rister på hodet sitt
sier - å nei, du må nok vente litt.
Hvitveisen alltid helt barbeint går,
aldri den snue og hoste får.

 

♦ 

Hysj

Hysj, kan du høre gresset gro?
Hysj, kan du høre en meitemark som lo?
Hysj, kan du hære en maur gå forbi
Da skal du være helt stille og si:
Hei, alle insekter, alle små dyr,
dere som kryper, kravler og kryr,
jeg er et menneske og jeg er snill,
vær i min hage så lenge du vil.
Hysj, vi må være stille nå,
ingen må skremme de mange tusen små,
og når det kommer en bille forbi,
da skal du vinke med hånden å si:

Hei, alle insekter, alle små dyr,
dere som kryper, kravler og kryr,
jeg er et menneske og jeg er snill,
vær i min hage så lenge du vil.
Eivind Skeie

 

♦ 

HOPPE PARADIS

Det blekner sol på skaren
nå tiner snø og is
og Anne-Brit og Karen
vil hoppe paradis

de så den første flekken
av svart og naken jord
og måtte trass i trekken
få på seg lette skor

♦

Kvitveisen
- mel. Jeg er havren

Jeg er kvitveis, jeg er lett å se
Blomsten min er ren og hvit som sne
Vakker grønne blader har jeg fått
Derfor kan du kjenne meg så godt

 

♦ 

Kom, mai, du skjønne milde
- (tekst: D. Jæger/ mel: W.A. Mozart)

Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

Om vint'ern kan man have vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave - å ja, et lystig liv!
Men nå seg lerken svinger mot sky med liflig slag,
på engen om å springe det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

♦

Løvetannens bønn

Blås på meg barn!

Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
som brenner i gressets grønne himmel
med alle de undrende øyne 

La de små barna komme til meg
for de vet ikke hva ugress er………….
Harald Sverdrup

♦

 

 

Liten fugl
på naken gren

løfter blikket mot himmelen
vender nebbet
mot øst

tonsetter morgenen
i sitt frieri
til våren 

♦

Vær hilset du vår
med din milde blest,
på himlen solen står,
den er en velkommen gjest!

Vær hilset du vår,
som vellynden bringer
– fremad det går –
med bud om vår som klinger.

Vær hilset du vår
med fuglekvidder –
og igjen opstår den voksende elv
på fjell og vidder.

Vær hilset du vår
med flammende sol!
Og igjen opstår
de lyse netter herunder pol. 

♦

Vinteren gikk, våren vi fikk
Svalen på bondens tak kvitrer den hele dag
Vinteren gikk, våren vi fikk
Vinteren gikk, våren vi fikk!
Rundt om nu dagen lang hører vi fryd og sang.
Vinteren fikk, våren vi fikk!

H. Hoffmann

♦

 

VÅR

Vinteren er snart over,
våren er snart her.
Nå våkner alt som sover,
for nå er varmen nær.

Blomstrene baner seg veg,
og solen skinner så glad.
Og trærne pynter og staser seg,
med sine fargerike blad.

Fuglene kommer tilbake,
og det blir varmere dager.
Folket tar frem spade og rake,
og rydder og ordner i sine hager.